Jeg rett og slett elsker vår! Vår, vår vår! Med våren kommer nemlig muligheter for å trene mer –  og ikke minst gå kurs  

Furi og jeg skal på et etterlengtet kurs, nemlig spesialsøk. Har gått et helgekurs med Caesar tidligere, men denne gangen er det hele 5 helger! Første helgen er i April, deretter en helg annenhver mnd. Furi er ganske glad i å bruke det firkanta neseskaftet sitt, så dette tror jeg blir skikkelig bra for henne

Furi med "Mr.Kong"

Zoku og jeg skal gå bronsemerkekurs og det starter i mars. Planen var også å debutere i sarpsborg 21. april, men det var selvfølgelig samme helg som spesialsøk-kurset…. Jeg får bare tenke at det sikkert er meningen at jeg skal vente bittelitt til før jeg drar med meg energibølla inn i ringen

Zoku er klar for en velfortjent belønning

Det blir en del lydighetstreninger med Zoku om dagen og jeg begynner å bli ganske så fornøyd. Har hatt litt problemer med at hun blir veldig “heit”, som igjen fører til at hun setter tenna i beina mine eller henger seg fast i treningsvesten. Drakamp har vært forbudt med henne de siste 2-3 mnd. og dette har hjulpet betydelig. Dersom hun skal belønnes med leke, får hun bare smake litt på den – og det er det! Sist trening hadde vi stor fremgang og hun viste en kjempebra selvkontroll

Hun er jo ganske flink!

Lydighet er noen av det artigste jeg vet om, men så er det en sport til jeg har veldig lyst til å drive med. Nemlig AG Har gått noen kurs opp gjennom årene , men har liksom aldri kommet meg helt til konkurransenivået. Nå har jeg slått på stortromma og skal gå privattimer hos Anniken Jensen, med selveste Zoku Dersom dette faller godt i smak og jeg får litt bedre treningsmuligheter til dette fremover, så er det muligens dette jeg satser på med Zoku. Har veldig lyst til å komme meg opp til eliten med Nusse, så for min egen del tror jeg det kan være greit å ha en hund som går AG også

Ganske vakker er hun også!

Avslutter bloggen med et bilde av Furi, som viser at hun egentlig er litt flink hun også:

Furi sitter "fot"

Helt siden jeg fikk min andre hund, Caesar, bestemte jeg meg egentlig for å trene “burleker”. Altså å bygge høy verdi for buret, slik at jeg kunne lære hundene mine selvkontroll. Det ble med tanken, helt til i dag. Perfekt dag å trene på ting jeg vanligvis ikke finner tid til ellers i hverdagen. Hadde jeg visst det var så enkelt, hadde jeg gjort det for lenge siden….
Jeg har rett og slett fantastisk smarte og flinke hunder og vi hadde det kjempemorro med treningen. Planen var egentlig å trene burleker med Furi og avstand med Zoku, men da jeg rigget opp buret var det en hund som bestemte at hun også skulle være med på denne burleken:

Zoku undersøker buret

Jeg elsker hunder som tilbyr atferder og når Zoku trasker inn i buret uten beskjed, var jeg ikke sen om å legge om treningsplanen hennes. Jeg var rask på pletten og fikk belønnet henne inne i buret og vips så var økta igang.

Poenget med burlekene er at hunden skal lære selvkontroll og ikke bare spurte ut av buret så fort døra åpnes. Først bygger man verdi inne i buret, slik at hunden kan forholde seg rolig når du åpner døra. Etter mengder med trening skal hunden klare å sitte i buret, med åpen dør, selv med store forstyrrelser. Den skal ikke bryte sitten før den får klarsignal.

Zoku sitter i buret med åpen dør

Rom ble jo ikke bygget på en dag og man blir heller ikke ferdig med burleker på en dag, men vi kom ganske langt på kort tid. Zoku stormer ikke ut av buret når jeg åpner døra, heller ikke når jeg kobler på båndet. Neste steg er en form for “omvendt lokking”, hvor jeg drar harderer og hardere i båndet og hunden skal fortsatt sitte. Hunden lærer seg enda bedre å ikke bryte sitten. Zoku var kjempeflink og lot seg ikke lure av lokkingen

"Jeg lar meg ikke lure - Belønning venter om jeg blir sittende"

Så har vi den fantastiske lille Furi, som syntes det var dårlig gjort at hun måtte vente på tur. Hun har underveis observert Zokus trening og bestemte seg fort for at også hun ville inn i buret. Eneste problemet var at mamma hadde stengt døra!

"Ja, skal du åpne snart eller?"

"Åååh, jeg vil inn!"

"Lurer på om jeg kan komme meg inn herfra"

"Hjelper det at jeg ligger pent da?"

"Booooring"

Ventetiden for Furi tok endelig slutt for hennes del og hun fikk også prøve seg på burlekene som planlagt. Hun tok ting superfort og kom faktisk litt lenger enn Zoku. Dette er nok litt fordi jeg har trent en del omvendt lokking i sitt med Furi tidligere. Eneste forskjellen for henne nå, var at hun satt inne i buret.

Flinka mi

Furi ble sittende med ganske bra drag i lina og ikke minst med godbiter som datt på gulvet rett foran henne. Knallbra selvkontroll – i alle fall i dag

For de som vil lese mer om burleker: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=219

God helg folkens og for all del: Ikke mist noen tær i kulda!

Da er helga over og mitt første møte med flyball ble veldig positivt. Dette er noe jeg ønsker å fortsette med

Var veldig spent på hvordan Zoku kom til å være på sitt første kurs. Hele 13 hunder var påmeldt og til tider var alle 13 hunder med førere ute og trente på plassen samtidig. Zoku var rett og slett fantastisk! Ble litt småirritert dersom noen av de andre kom bort til henne, for hun var på jobb! Deilig med konsentrert hund på kurs

Zoku med full fokus - Hege og gale Juni i bakgrunnen

Hege, med Juni og Jesper, med Abbi, var også på helgens flyballkurs. Kjempemorro at det er med kjentfolk og hunder
Juni var kjempeflink og tok ting fort. Abbi var heller ikke noe dårligere, men hun var mest gira på gobiter.

Både Hege og jeg hadde det så morro, at vi begge har bestemt oss for å prøve å fortsette med sporten. I 2013 blir det muligens landskamp mellom Sverige og Norge på Dogs4All – det er dette vi sikter på nå

Juni på boksen

Jesper og Abbi

Zoku

Helgen var knall, men man kan jo selvfølgelig ikke unngå noe negativt. Furi har igjen begynt å halte på bakbeinet – denne gangen uten forvarsel. Sist ville hun ikke sitte og ble stiv etter turer, men nå hinket hun plutselig bare rundt på 3 bein igjen. I kveld har vi time hos Kristin og det er tydelig at jeg er nødt til å følge henne opp en stund til fremover. Vi fant jo ut sist at problemet satt i ryggen og ikke kneet som dyrlegen mistenkte. Furi er jo en skikkelig glad hund, som fort kan sprette rundt og lande litt rart, så jeg mistenker at det kanskje er noe sånt som har skyld denne gangen. Det er godt vi har folk som Kristin, som kan gjøre henne fin igjen

Furi

Bjørn og jeg har vært superheldige og fikk i går hilse på Nusse og hennes småttiser Fin gjeng som allerede viser at de er forskjellige individer. Noen litt mer hissige enn andre. Hehe!

Her er noen bilder vi tok, med mobil, så beklager kvaliteten….

Etter mange lydighetsøkter, tenkte jeg nå at hundene trengte et avbrekk fra fotgåing og fokus på meg. Derfor falt valget på å gå spor i dag

Furi har til nå bare trent søk etter leker inne og godbitsøk på gulvet. Valgte å starte henne på samme måte som Zoku, så la ut 3 firkanter (som jeg tråkket i snøen) og strødde godbiter i sporene mine. Dette fungerte veldig godt på Zoku og poenget er at hunden skal lære seg forbindelsen mellom sporlukta og godbitene.

En av firkantene med deilige medisterpølsebiter i

Bjørn har nå stått på sidelinjen en god stund og har smått begynt å kjede seg litt. Han fikk derfor lov å gå med Furi
Hun fant første firkant og ble nærmest forskrekket over at det lå godbiter strødd utover….  Furi, som så og si alltid går på høygir, ble ekstremt forsiktig og konsentrert i søket sitt. Absolutt ikke negativt dette, men var bare rart å se henne på den måten

Furi finner første firkant med godbiter

Furi fikk med seg alle godbiter i første firkant og søkte seg kjempefint videre til firkant nr 2 (selv om jeg ikke la godbiter i sporene frem til neste).

Igjen søker hun rolig og får med seg alle godbiter, for deretter å finne firkant nr 3. Her så vi at 2 firkanter egentlig hadde vært nok – hun ble sliten. Avsluttet med litt lek og hadde en ganske så fornøyd lita jente etterpå

Furi finner 3. og siste firkant

Zoku har gått noen spor med Bjørn tidligere, men det er jo en liten stund siden. Bjørn la et spor til oss med 2 vinkler og jeg var ganske spent på hvordan hun ville gå i dag.

Zoku finner sporstart

Starten var null problem å finne og hun peilet greit ut hvor sporet gikk. Gikk kjempefint frem til første vinkel og tok egentlig vinkelen uten problemer, men føreren klarer jo ikke å holde kjeft! Jeg ble så stolt at et “BRA!” detter ut av meg – noe som ikke fungerer på Zoku. Hun blir så satt ut av å få ros når hun jobber, så hun kom dundrende tilbake til meg…. Da ble det en del kluss før jeg fikk henne inn på sporet igjen.

Back on track!

Etter første vinkel var løst for annen gang, gikk det fint videre til neste vinkel. Klok av skade klarte jeg denne gangen å holde kjeft og vinkelen gikk lekende lett. Siste strekke mot sporslutt var det kryssende rådyrspor som ble bittelitt fristende. Jeg valgte å bare holde igjen i lina, til hun igjen fikk nesa riktig plassert. Derfra gikk det veldig fint til sporslutt og Zokus favorittleke: Den rååååsa ballen!

"Oh my God! Baaaaaall!"

Igrunn ganske så fornøyd med jentene i dag og kun trening vil gjøre oss bedre. Godkjente den første hunden min på blodspor, men får ikke helt bestemt meg om jeg skal satse på blod med en av jentene. Hadde jo ikke vært så leit om en av dem kunne hevde seg der heller? Hehe! Ambisjoner er viktig

Ja, så bare sånn for å nevne det: 3 dager igjen til det braker løs på flyballkurs med Zoku’n!

Jeg har det så supermorro med hundene om dagen! Har egentlig tatt ting ganske rolig med både Zoku og Furi, men nå som dronninga i flokken er i barselpermisjon, så klarer jeg ikke holde fingrene unna Jeg bare MÅ trene lydighet ^^ 

Zoku sliter fortsatt litt med stress rundt andre hunder som får belønning. Utageringen er borte, men nå har hun begynt å pipe. Typisk – det er jo noe jeg absolutt ikke vil ha! De siste treningene nå har jeg bare roet henne ned mens vi har trent kontakt rundt de andre. Dersom hun ikke har roet seg etter en stund, har jeg endt opp med å sette henne tilbake i bilen. Skal hun oppføre seg sånn, så får hun ikke trene heller! Det ser ut til å hjelpe, for tilslutt får vi til ting vi ikke kunne for bare en ukes tid siden

Zoku

Jeg synes igrunn at jeg selv har blitt kjempeflink, siden jeg har laget en perm til hver hund, med oversikt over grunnferdigheter og hvor langt vi har kommet. Kanskje det er planleggingen av treningsøktene som gjør susen? Hehe!
Av alle ting, så har Zoku plutselig begynt å forstå apporten i rekordfart. Siden jeg slet litt med å lære Nusse den øvelsen, så har jeg gruet meg litt til å lære Zoku den. Ingen grunn til bekymring der – hun lærer så lenge jeg gjør ting riktig

Bjørn har filmet noen snutter av treningene våre – litt morro å se videoer og ikke bare bilder. I tillegg ser jeg jo fort hva jeg gjør feil, sånn at jeg kan rette opp i det neste gang Beklager den ufattelig dårlige musikken på filmene, men det er ikke akkurat mye bra som er “lov” å bruke. Hehe!

Så over til denne jenta:

Lille Furi'n min

Furi har igrunn ikke kunnet noe annet enn å være hypersosial, vakker, sjarmerende og rampete. Vi har da trent på litt småtteri hjemme på kjøkkengulvet, men nå synes jeg tiden er inne for litt utvikling på lydighetsfronten
Innsitten er noenlunde på plass og hun er ganske så flink til å gå fot også( i hvert fall korte strekker). Hun har også fått prøve seg litt med apportbukken og her er en liten filmsnutt av propellen min:

Tilslutt kan jeg jo nevne at Zoku er meldt på bronsemerkekurs i mars, så får vi se om hun er hunden jeg klarer å få det med ^^

I det siste har Zoku og jeg fått trent jevnlig og det merker jeg.
Jeg har fått en tryggere og mer konsentrert hund Klart det koker litt i topplokket på energibølla til tider, men gøy har vi det i alle fall! 

I dag har vi trent sammen med Hege og Juni, og Heges sønn, (Jesper) og Abbi. Genialt med barn og hund – bedre forstyrrelse får man nesten ikke. Leking, herjing, roping, løping, ballkasting – you name it. Absolutt alt klarte Zoku å jobbe seg gjennom i dag. Det er klart hun måtte ta en kikk på rabalderet i ny og ne, men hun var fort tilbake i jobb. Utrolig deilig å se at det skulle så lite trening til for å bli kvitt den stygge utageringen hun hadde

Zoku med full fokus

Hege er alltid så flink og har med seg rekvisita, så hun hadde satt opp ruta. En stund siden Zoku har fått trent på den nå, så startet med den for å få brent av litt krutt. Hun husket øvelsen godt og etter et par repetisjoner med belønning i ruta, gjorde hun en nydelig øvelse med et flott ståmoment – uten at ballen lå i ruta. Vi skal nok få til noe i ringen etterhvert vi også

En fornøyd Zoku i ruta

Vi fortsetter å finpusse foten og det er ganske morsomt å se hvor forskjellig Zoku og Nusse går. Nusse er liksom så sikker og fast i stegene, mens Zoku hopper og tripper avgårde. Zoku er jo egentlig en tikkende bombe hun – og det skal ingenting til før hun eksploderer :p

Videre trener vi fortsatt på stå under marsj og har nå kommet til den vanskelige biten hvor jeg skal gå forbi. Det er jo superteit synes Zoku, hun må jo holde et øye med hva jeg driver med tross alt, så vi vrir rompa og følger etter. Hehe! Jeg har prøvd å belønne henne mens jeg går forbi, men sliter da med at hun setter seg etter hun har fått godbiten. Noen som har tips?  Har vurdert å legge en ball på bakken foran henne i det jeg skal gå forbi – slik at hun har fokus fremover akkurat da, men er usikker på om hun i det hele tatt får med seg hva hun faktisk belønnes for i det tilfellet. Hun er i alle fall utrolig vakker når hun står:

Furi var selvfølgelig også med i dag – og ja, hun er PROPELL! Man kan ikke annet enn å la seg sjarmere i senk av det glade dyret. Det gjør absolutt ingenting at hun ikke er verdens flinkeste. Verdens flinkeste blir man jo ikke uten trening heller da! For det meste gjør Furi slik:

"Åååå! En hund! Leke?"

Så kommer hun plutselig på at det slettes ikke er sånn man får belønning, så da gjør man slik:

Furi sitter fint

Skal vi prøve å gå litt også da kanskje? Da skjer som regel dette:

Yiihaaa!

Hun lander jo tilslutt, og da kan man gå sånn;

Furi går fot

Kan ikke annet enn å elske propellen min jeg og bare vent – Vi skal bli superflinke! ^^

Nussemor er savnet – eller vi tobeinte savner henne. De firbeinte ser ut til å storkose seg uten “hun som alltid bestemmer”…. Planen er i hvert fall klar: innen Nusse kommer tilbake skal Zoku ha hele klasse 1 programmet inne  

I dag har vi vært og trent sammen med Hege Lindahl og Juni, og Ellen og Gailah. Vi trenger forstyrrelser og jeg var ganske spent på hvordan Zoku ville være i dag. Vi trener jo så mye alene…

Triksene hjemme på kjøkkengulvet har opparbeidet en del fokus og samarbeid – det er det ingen tvil om. Zoku var helt med på treningen i dag og jeg klarte til og med å rope henne inn da hun var på vei i full fres for å hente Junis ball som ble kastet langt vekk. YES! Flinke, flinke Zoku

Zoku jenta og meg på forrige trening

Foten blir bare bedre og bedre og hun går lengre og lengre med fokus. Vendingene begynner å sitte, så det er tydelig at vi bare må fortsette på samme måte i foten
Forrige gang vi trente startet jeg med innlæringen på øvelsen “stå under marsj”. Hun kan nesten “innkalling med stå”, men akkurat det å stoppe i foten har vært en liten nøtt å knekke med Zoku. Hun er så høyt oppe under arbeid, at ting tar litt ekstra tid å forstå. Hehe! I dag fant jeg oppskriften og hun hadde noen veldig flotte stå momenter.

Vi har også begynt å gjøre oss klare for Flyballkurset som er rett rundt hjørnet. Zoku har i dag lært å løpe rundt en stolpe, så satser vi på at dette vil lette noe av innlæringen på kurset. Ja, forresten så har Zoku bevist opptil flere ganger at i hvert fall hun kan fly:

"I'm flying!"

Furi gjorde jeg ikke mye med i dag, for hun trenger mer trening uten forstyrrelser. Trente bare på enkel kontakt og jeg merker jeg bare gleder meg mer og mer til å se hva den lille propellen får til når hun blir stor Gjennom store deler av denne bloggen har hun sitti i sofaen med en deilig, søkk våt og illeluktende knuteleke i munnen og presset den ned på hendene mine i håp om en drakamp. Hvem lar seg ikke sjarmere av sånt?

Furi-Duri'n

Nå er det bare drøye 10 dager til Nusse har termin og jeg er så ille, ille spent! Tenker hele tiden på hvor mange hun får, hvor mange tisper, hvor mange hanner. Er de tricolor hele gjengen, er det mye hvitt på dem? Åååh! Klarer ikke vente!

Savner deg, verdens fineste Nussemor!

Vel, akkurat treningen med Furi kan vel ikke kalles lydighet. Der er det mer: “Jeg er et turbotroll som løper i sirkler og noen ganger får jeg lyst på belønning, da er jeg flink”…. Hehe! Vi fikk da gått noen strekker med fri ved fot og jeg synes ikke det er dårlig på et helt nytt sted. Vi trente rett ved Tindlund barne og ungdomsskole, så vi fikk litt forstyrrelser også.

Turbotrollet i farta

Furi i "baklengs fot"

Nusse er en trøtt sak om dagen, men hun er alltid klar for litt trening. Det skal bare ikke så mye til lenger før hun slokner…
Nusse har pause fra lydighetstrening, så vi lekte oss bare med triksene hun kan. Slalåm mellom beina mens jeg går, åttetall mellom beina mine når jeg står stille, spinne, rygge og bukke. Hun kan da litt denne dama!

Nusse i farta!

Bukk!

Så var det energibølla mi da… Ingen tvil om at hun lever opp til kallenavnet sitt; Ut av bilen, trave ut på treningsplassen, innse at vi skal trene, bli vill, hopper på fører, BITER seg fast i treningsvesten og nærmest drar føreren over ende. Klare? Neida!

Klar for action!

Zoku og jeg er fortsatt på et stadie hvor vi må finne ut hva som er passe mengde trening for henne. Det virker som om hun er stikk motsatt av Nusse. Nusse trenger oftere pauser (da snakker jeg om opphold i treningen) for å fungere optimalt, men Zoku viser seg å være en evighetsmaskin som fungerer best med masse trening. Vi har ikke trent noe særlig lydighet nå de siste ukene og det merket jeg. I foten gikk hun, i starten, som en overbøyd banan, i tillegg fikk jeg noe uønsket lyd da jeg trente innkalling. Disse “problemene” får jeg ikke dersom vi trener mer jevnlig.

Happy feet!

Testet også selvkontrollen hennes på baller ute for første gang i dag. Det gikk faktisk ganske bra! Linda, en venninne av meg trente BC tispa si på samme plass i dag og Zoku taklet det kjempebra. Treningene våre inne er tydeligvis godt for noe

En alvorsprat om selvkontroll

Etter en pause i bilen hadde mange av brikkene falt på plass i Zokus hode igjen. Foten var mye bedre og selv ved skoleslutt og dens følger (masse lykkelige barn), fortsatte hun å jobbe konsentrert.

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med treningen, men har funnet ut at Zoku og jeg trenger å trene mye oftere om vi skal starte neste år

Hundene digger tantebarna mine, for hos dem er det masse kos å få. Spesielt Nusse har krevd sin kos og lagt seg oppå laptoper hun bare synes er til bry. Furi har som vanlig vært ellevill og klatret ned både mennesker og møblemang. Zoku har sin egen måte å sjarmere på; Lavt hode, dådyrøyne, logre med tuppen av halen og hiiiive seg over på ryggen i håp om kos på magen. Herlig!

I dag bestemte jeg meg for at jeg har drøyd altfor lenge med å ta bilder til julekortene. Jeg har egentlig håpet på snø, da jeg helst vil ta bildene ute i vinterlandskapet. Jeg måtte bare innse at snøen kommer ikke før fristen for å sende julekort går ut….
Så, til Zokus store glede prøvde vi å rigge til et lite “studio” her i stua. Zoku er alltid klar for å stå modell, for hun vet nemlig at det betyr belønning! Jeg rakk nesten ikke å sette på plass den ene “puffen” jeg pleier å bruke som rekvisita før hun stupte oppå den. Initiativ har hun i alle fall Tok et par bilder av henne sittende oppi “puffen”, før jeg dro frem nisselua og gjorde seansen bittelitt kjipere…

"Dog in a box"

Nusse var som vanlig kjempesnill under fotograferingen. Hun synes ikke det er det beste i verden, men med tennisball som belønning gidder hun i hvert fall å se “litt” glad ut :p

Nisse-Nusse

Lille Furi-Duri’n min sparte jeg helt til sist, fordi jeg regnet med at det kom til å bli litt vanskeligere med henne. Hun er tross alt en liten duracell-hund! Først prøvde jeg henne oppi “puffen”, men hun var litt for liten, så hodet kom liksom bare akkurat over kanten. Vi prøvde derfor å la henne sitte oppå “puffen”. Selv om hun ikke kan noen kommando for å bli sittende, tok hun det lynraskt og endte opp med å bli den morsomste å fotografere. Bare hun fikk litt godbiter innimellom var hun strålende fornøyd og satt så fint som hun bare kunne! Fikk et bilde av henne som jeg ble veldig fornøyd med og har lekt meg litt med redigering. Her er resultatet:

Rødnisse-Furi'n

Julekortet har jeg også redigert ferdig i dag, så 3 hunder med nisseluer ligger om et par uker i folks postkasser. Så får vi håpe bildene sjarmerer og påfører noen smil i en ellers stressende juletid

Det er jo alltid spennende å prøve noe nytt og denne gangen blir det altså flyball. En sport jeg tror vil bli ganske så stor etterhvert og da skader det jo ikke å være forberedt? Jeg vurderte jo egentlig å ha AG som “hobby-sporten”, mens lydigheten skulle være nummer 1. Nå spørs det om ikke det blir lydighet og flyball. Som jeg skrev i forrige blogg krever det mindre utstyr enn AG, noe som gjør at jeg ser muligheten til å få trent en del hjemme, slik at vi kan bli skikkelig gode…

I farta!

Farten er null problem – det har Zoku masse av. Hun er ganske lang i kroppen og forflytter seg med laaaaaange steg/byks. Jeg har snoket en del på hvordan man trener på de forskjellig momentene, slik at vi ikke må starte absolutt på scratch når kurset begynner. Jeg har planer om å trene på et par småting, slik at vi er litt forberedt og får mest mulig ut av dagene. Jeg har forstått at den største utfordringen er å lære hunden en effektiv tramping på kassen som utløser ballen. De skal helst ikke stoppe, men gjøre det hele i en vending. Det virker som om det er her sekundene går, så det å løpe rundt en kjegle og få gode vendinger er det som står på agendaen fremover.

Legger ved en liten film, for de som er usikre på hva flyball er: