Gå til innhold

Zoku – en skikkelig råtass!

01/03/2012

Det finnes ikke en hund i verden som Zoku. Hun er spesiell… Igrunn spesiell på mange måter, både positive og negative. Det finnes ikke en hund som kan få meg mer frustrert – og heller ingen hund som viser meg så «lett» resultater når ting gjøres riktig.

 

Zoku

Zoku er flokkens «Schizo»… Inne er hun en slappfisk, som bare skal kose. Helst ville hun ligget innunder huden din, om det var  mulig. Får hun ikke kose, så ligger hun mer i vinduskarmen enn det katten i huset gjør. Blikket hennes er mykt og hun kan smelte et stålhjerte. Helt til vi kommer ut…

 

 

Ute er det som om verden er et helt annet sted. Her skal det løpes, løpes, løpes oooog løpes. Sa jeg løpe? Ja, eller helst foretrekker hun å henge fast i en kong, slik som på bildet over, men det hører med sjeldenheten nå om dagen, da dette er roten til mye «ondt» under treningene våre. Ja, for Zoku, hun har nemlig en ekstra knapp når vi er ute. Den liker jeg å kalle «djevelknappen». Denne bør man helst ikke trykke på, for da får hun røde øyne og horn! Med røde øyne og horn er det ekstra fort gjort å ende opp med en fullstendig mislykket treningsøkt.

Her om dagen hadde jeg bestemt meg for å trene litt føringer på hinder og kom til skade for å trykke på «djevelknappen». Det endte opp med en hund som løp ned hinderet, istedenfor å faktisk få med seg at man skal HOPPE…. *Sukk*

 

Zoku i kjent stil 🙂

Med friskt mot i dag, prøvde vi på nytt. Føreren, altså jeg, holdt seg langt unna den skumle «knappen» og fy fader for et resultat! Zoku «hentet» hoppehinder fra 10 meters avstand, fra alle vinkler! Følelsene som kommer etter en sånn mestring er ubeskrivelg og det er jo nettopp derfor jeg trener hund. Med Zoku blir det ofte veldig ekstremt, nettopp fordi hun, for meg, er litt vanskelig å trene. I tillegg er det så vannvittig gøy å se henne når hun forstår at hun gjør ting riktig. Ikke kom her og fortell meg at hunder ikke blir stolte! 😉 (Eller, i det minste fornøyd med jobben de gjør)

Fliiink!

 

Ja, Zoku er og forblir en råtass. Det som er fint, er at jeg endelig begynner å forstå hvordan hun fungerer. Nå venter vi bare på at isen skal smelte vekk på banen hos Anniken i Svinndal. Da skal vi endelig komme skikkelig igang med de andre hinderne på AG banen 🙂

Reklamer
5 kommentarer leave one →
  1. 01/03/2012 11:42

    …….. og hun er fortsatt lik sin mor :-)) Fortsett å hold deg unna djevleknappen Heidi, det går veldig langt på bare motoren, her også er kongen utløser for denne djevleknappen som både Itzy og Zoku er utstyrt med 🙂 Men jeg er veldig glad for at akkurat Zoku havnet hos deg!!

    • 01/03/2012 12:51

      Jepp! Ikke bare, bare med disse trolla våre 😉
      Tusen takk for hyggelige ord 🙂 Det var nok meningen at jeg skulle ende opp med henne – hun lærer meg såååå mye 🙂

  2. Elisabeth permalink
    01/03/2012 15:24

    I know the feeling 😀 keep up the good work 😀

  3. 02/03/2012 08:13

    hm, det der høres kjent ut. Min vakre sindinge Liz er på samme måte 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: